|
<< Hjem
Bruk brodder på skoene for å fortsette med de daglige gå turene!
Tips her!
 
Kilde: www.nhi.no
|
Behandling hos Mowinckel Fysioterapi gis utifra en helhetlig funksjons vurdering. Det legges stor vekt på dine egne iboende muligheter til å ivareta egen helse!
Fysioterapeutens tips:
21.11.11
Tinn er omkranset av et stort treningsstudio - naturen. Mange er opptatt av å trene til noe stort og helst skal treningen foregå innendørs. Turgåing og vanlig gange er sterkt undervurdert. Selv om helsetilstanden i vår del av verden har bedret seg betraktelig de senere tiårene når vi ser på dødelighetstall og gjennomsnittsalder, har befolkningens tilfredshet med egen helse blitt redusert.
Forekomsten av symptomer og ubehag øker, og folk føler seg oftere syke. Maskiner gjør mye av det daglige arbeidet, vi kjører bil eller buss til jobb og vi bruker mye tid på stillesittende aktiviteter. Om lag 15-30 % av voksne er inaktive i fritiden.
Hvile utgjorde i mange år den vanligste behandlingsform mot de fleste sykdommer. I de siste tiårene har mange studier bekreftet at fysisk aktivitet er svært viktig for forebygging og behandling av en lang rekke sykdommer. Fysisk aktivitet gir større overskudd, styrket immunforsvar og bedre evne til å mestre stress.
Fysisk aktivitet senker blodtrykket og gir redusert risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, slag og diabetes type 2, det har en positiv effekt på muskel- og skjelettsykdommer og en positiv effekt på lettere angst og depresjon. Det tyder også på at du kan redusere risikoen for visse kreftformer, for eksempel brystkreft og tykktarmskreft, ved regelmessig mosjon. Med andre ord: fysisk aktivitet er god medisin. Og helt gratis!
Ikke alle har anledning eller lyst til å bli medlem i et treningsstudio. Allikevel ønsker vel de fleste av oss å ha god helse og være fri fra sykdom.
Hva skal til av fysisk aktivitet for å få en økt helsegevinst?
Moderat intensitet på om lag 30 minutter pr. dag er tilstrekkelig. Moderat intensitet innebærer at pusten går litt fortere og at pulsfrekvensen øker til om lag 60-75 prosent av det maksimale. Det innebærer at du fortsatt kan holde en samtale i gang med den du går tur med. De 30 minuttene kan godt deles opp i flere bolker på f.eks 3x10 min og ha samme effekt.
Jeg tror det er viktig å finne fysiske aktiviteter som er lystbetont for deg og som du kan gjennomføre regelmessig uten at det føles som tvang. Fysisk aktivitet trenger ikke være treningsdrakt, linjegymnastikk og blodslit! For husk: Litt innsats - stor gevinst!
29.01.11
Klinikken tilbyr nå spesialtilpassede finger splinter som kan avlaste og korrigere følgende tilstander:
-
Finger brudd.
-
Overbevegelighte / hypermobilitet, som eks.ved Ehler Danlos syndrom.
-
Triggerfingre.
-
Knapphulls deformitet / Boutonniere.
08.11.10 Egenbehandling av stram legg og/eller hælspore:
Plantar Faciitis er en betennelse i bindevev, kalt plantar fasciia, som går langs sålen av foten som forbinder hælen (calcaneus) til tærne (metatarsaler). Behandling for denne tilstanden er bl.a. tøyningsøvelser, innleggssåler, trykkbølger, medisiner, kirurgi eller kortison injeksjoner.
Hva skyldes dette?
En utflating eller overstrekking av plantarfascien kan forårsake mikroskopiske rifter, betennelser, og en brennende følelse. Mens utviklingen skjer langsomt, kan det være en plutselig hendelse som utløser plagen i form av smerter.
Plantar Faciitis kan påvirke folk i alle aldre og bakgrunner. Noen medvirkende faktorer kan være alder, vektbærende aktivitet, plutselig økning i fysisk aktivitet, feil sko, overvekt eller en nylig vektøkning (så lite som 2,5 kg), og dårlig biomekanikk (flate føtter, høye buer eller unaturlig gangart).
Som hjemmebehandling kan en Strassburg sokk være til god nytte!
Den er enkel å bruke, et rimelig tiltak som holder spenningen i vevet (plantar fascien) så det gror i en strukket stilling (dagtid eller om natten). Slik opplever mange en reduksjon av morgen smertene, samt redusert behovet for medisiner.
Hva er en "Strassburg Sokk"?
Sokken er knelang med en stropp som holder foten i en nøytral til lett strukket stilling. Når den brukes om natten vil bruken resultere i reduksjon og / eller eliminering av smerter man føler gjennom de første stegene på morgenen.
Hva er fordelene med "Strassburg Sokk"?
-
Den er veldig enkel å bruke.
-
Den låser ikke ankelleddet i en posisjon som en stiv skinne vil gjøre og dermed tillater bevegelse mellom de ulike leddene forebygge leddstivhet.
-
Den kan trygt brukes i flere timer uten negativ effekt når den brukes riktig.
-
Den kan brukes på natten, gir ingen signifikante begrensninger, og vil ikke avbryte normal søvn hvis brukt som anvist.
-
Den er en effektiv.
-
Den kan redusere / eliminere morgen smertene i foten.
-
Den kan over en periode, styrke buen på foten.
-
Den supplerer uten å forstyrre andre tradisjonelle behandlinger anvist fra lege/fysioterapeut.
Flere retrospektive studier og tester gjort av store løps magasiner bekrefter effektene ved bruk av Strassburg sokken. Klinikken i Austbygda har brukserfaring siden 2002 og vurderer eventuelt behov for og instruerer i bruken av sokken.
31.05.10 Trening av belastningslidelser - eksentrisk trening:
Belastningslidelser er at av de vanligste problemene i yrkeslivet og gjelder dermed enormt mange. En senebetennelse (=sene-inflammasjon) er en akutt reaksjon i sene og muskel som resultat av overbelastning eller friksjon. Akkurat som når vi brekker et ben så ønsker kroppen å beskytte den kroppsdelen som er skadet. Det samme gjelder ved en inflammasjon.
En inflammasjon er kroppens reaksjon på en overbelastning og helt naturlig. Når en struktur som f. eks. en sene blir overbelastet så er det kroppens naturlige forsvarsmekanisme å sette i gang en inflammasjonsprosess. De første ukene så kan området bli hovent, varmt og smertefullt. Denne prosessen er en reparasjons fase og kroppen er avhengig av denne prosessen for å reparere skaden.
Nyere forskning antyder at medikamentbruk i akuttfasen kan være en årsak til at mange seneskader går fra akutt fasen og over i den kroniske fasen. Medikamentene stopper en naturlig og effektiv reparasjonen av vevet, samtidig som en smertedempet sene er mer utsatt for videre overbelastning. Flere anbefaler nå at man ikke tar medisiner verken i den akutte eller kroniske fasen av en inflammasjon. I den akutte fasen fungerer medisiner som Voltaren, Brexidol, Naproxen og Ibux bra på smertene siden dette er medikamenter som demper aktiviteten i de cellene som stimulerer til smerte. (Referanse)
Men inflammasjonen bør dempes om smertene er så intense at det blir vanskelig å sove eller bevege seg. Om smerten er for ille så kan man like godt ta vanlige smertestillende som Paracet eller liknende, for å dempe den mest intense smerten. Men vær forsiktig slik at du ikke overbelaster senen når den er smertedempet.
Trening viktig for å stimulere cellene i senene til å produsere nye sene-/muskel fibre.
Forskning gjennom lenger tid har bl.a. kommet fram til at laser-, trykkbølgebehandling og eksentrisk treninghar stor effekt.
Eksentrisk trening:
Det er en spesiell form for trening som viser seg å ha best effekt: Eksentrisk trening. Det betyr at du arbeider mens muskelen strekkes/”bremsebevegelse”. Gjør du motsatt, arbeider mens muskelen forkortes, kalles det konsentrisk trening.
Eksentrisk :
Konsentrisk trening:
Øvelsene utføres med 15 repetisjoner i 3 serier, pause på 1 minutt mellom hver serie. Utføres 2 ganger daglig (5 dager i uken). Øvelsene gjøres i rolig tempo med moderate smerter. Når ubehaget blir borte kan man øke belastningen forsiktig. Øvelsene gjøres i 12 uker/3 måneder. Faktisk må du regne med at tilstanden forverrer seg en periode før du blir kvitt plagene, noe de alle fleste gjør!
Kontakt klinikken for riktige øvelser for din belastningsplage.
01.05.10 Mange av oss er utålmodige sjeler i slitne kropper - finn balansen i livet og lær deg noe du ikke kan!
Mange sliter med hektiske hverdager og for høyt kroppslig energinivå. Mange tenker også for mye fremover og på problemer vi bør løse hele tiden - for å få balansen må vi slippe kontrollen og leve mer i nærkontakt med kroppen.
Gjennom fysiske eller intuitive øvelser kan vi få kontakt og nullstille kroppen. Her i Vesten tror jeg fysisk trening kan føles enklere enn gjennom sinn og psyke som er mer vanlig i Østen.
De som er gjennomtrent med harde muskler kan ha vansker med å slippe kontrollen og vil streve med å mestre. Er vi veldig giret eller nedstemte og tenker på noe annet vil dette også påvirke resultatet, vi dyttes ut av balanse. Vi må være tilstede.
Et eksempel fra Afrikas verden vil være dersom vi uten beskyttelse treffer på en løve og skal overleve, da vil det å flykte være jevngodt med å gi opp - man må møte løven og kjempe!
For å oppnå balansen i kroppen må man trene alle de små muskelgruppene i hele kroppen samt lære oss og slappe av. Vi er vant til å velge bort det vi ikke liker eller mestrer og lærer oss dermed ikke å møte utfordringene og vanskeligheter i livet med et best mulig energinivå.
Mitt tips er å lære seg noe man ikke kan; for eksempel sjonglering, gå på slakk line, lær å stå på rullebrett, fluefiske, klatre i fjellet, dykke i havet, rockering, tai chi - et eller annet som trigger det å slippe kontrollen! Det er mye man kan gjøre uten bruk av mye utstyr.
Det er mye krefter å spare på å finne balansen i hverdagen og ikke bruke like mye energi på smått og stort!
23.04.10 Treningstrend om løping:
Diskusjonen i fag- og løper miljøet herjer landet. Særlig skoindustrien er kritisk til utviklingen som er i ferd med å skje. Menneskefoten fungerer best uten sko mener mange. Andre mener at sko er nødvendig og at kroppsvekt bør avgjøre skovalget.
Hjelper kostbare, spesialbygde joggesko med støtabsorberende såler mot skader og slitasje? En del forskning viser at det ikke finnes bevis for at spesialbygde joggesko med høye såler, formet etter den enkeltes fot, har betydning for skader ved jogging.
Faktisk etter alle teknologiske fordeler som industrien har reklamert for gjennom tidene siden 70-tallet da den moderne løpeskoen ble introdusert, har skadestatistikken blant løpere vært tilnærmet uforandret, mens kne og akilles skader har økt.
Mange mener at det er bedre å løpe uten sko, fordi menneskefoten fra naturens side er perfekt tilpasset løping. Ved å løpe barbeint trener du opp alle nødvendige muskler i fotsålen og ankelen, slik at du klarer deg uten joggesko med tykke såler. ”Løpehansken” Vibram Five Fingers ble kåret til en av årets beste oppfinnelser av Time Magazine i 2007 og produsentene selv hevder at fottøyet bidrar til å trene og stimulere muskler og ledd slik at fot og ankel blir sterkere. Det krever en gradvis tilvenning fra de mer oppbygde skoene en kjenner fra før. En må legge inn korte turer i starten og bruke tid på overgangen.
Menneskefoten har 26 knokler, 33 ledd og mer enn 100 muskler og sener. Med riktig trening er det alt som trengs for å få god støtdemping og en god løpeteknikk. Men store individuelle forskjeller i alt fra treningsgrunnlag til livsstil og forutsetninger for trening har mye å si, lite erfaring = skader.
Sjekk dagens artikkel i Aftenposten:
Så det enkle kan ofte være det beste!
08.04.10 Trening: Det enkle er ofte det beste!
Dagens treningstrender veksler stadig der det ene avløser det andre - og nesten daglig blir man spurt om ”hva som er det beste, hva kan anbefales?”
Kroppen vår er laget for å være allsidig der kroppsdelene må jobbe sammen for å utføre et arbeid. Om det er løft, skyv, hopp, balanse, løp, ski eller bare det å komme seg ut av godstolen.
For å bli godt trent til daglige krav og samtidig unngå skader må man holde kroppen i allsidig god form. Her er en enkel, men effektiv oppskrift på nettopp dette!
I motsetning til mange andre treningsformer, hvor isolerte øvelser er en stor del av treningen bør man kombinere og variere øvelsene - dette gjøres helst uten bruk av maskiner!
Treningen innebærer helst fulle bevegelsesutslag og blanding av øvelser for utholdenhet, styrke, smidighet, hurtighet, koordinasjon, balanse og presisjon.
Resultatet blir at du blir generelt mer utholdende fordi du trener både kondisjon og muskelstyrke. Du får en mer fleksibel kropp fordi du trener både kondisjon, smidighet og styrke. Du blir bedre til å koordinere kroppen fordi treningen er allsidig og lærer de enkelte kroppsdelene å arbeide bedre sammen. Smidigheten blir bedre fordi treningen øker bevegeligheten i både muskler, sener og leddbånd. Du får også bedre balanse fordi du trener styrke og smidighet i samme økt.
Treningen er ikke låst, men variert i et forsøk på å optimalisere alle de fysiske egenskapene hos et menneske i funksjonelle treningsprogram. Bland elementene fem til seks dager i uken med så stor variasjon og kreativitet som mulig. Rutine er fienden. Hold treningene korte og intensive og lær deg å mestre nye idretter og aktiviteter!
Bruk treningsflater med stor plass, unngå treningsområder som er stappet med maskiner - du er maskinen!
Få et tilpasset program hos din fysioterapeut ved Mowinckel Fysioterapi.
10.03.10 Maks Forbrenning og vektreduksjon:
Når du vil ned i vekt, er det egentlig mer korrekt å si at du vil endre kroppssammensetning. Det er nemlig ikke hipp som happ hva du kvitter deg med, det er fettet som skal bort. Fettvevet tar mest plass per kilo, og det sørger for et overvektig utseende. Musklene, derimot, vil du ikke miste. Musklene sørger for at du forbrenner mye.
Tren kondisjon. Hvis du går ned i vekt ved å endre på kostholdet, vil du miste både fett og en del muskler. Fordelen ved å trene deg ned i vekt er at treningen er muskelbevarende, den sørger for at ikke musklene reduseres, men at fettet må gå. Treningen du skal konsentrere deg om for å redusere fettlagrene, er den treningen som bruker mest mulig kalorier. Det er altså ikke pilates og yoga, men kondisjonstrening som krever mye energi hver gang du trener. Den beste typen trening har tre kjennetegn:
1. Trening som bruker størst mulig muskelmasse. Det er da som regel snakk om kondisjonstrening der musklene i bein og rumpe brukes rytmisk gjentagende. Disse er kroppens største muskelgrupper.
2. Trening som er vektbærende. Det betyr at du bærer kroppsvekten din mens du trener. Eksempler er gange, stavgang, jogging, aerobic, steptrening.
3. Trening med høy intensitet. Det holder ikke at du bare gjennomfører, det må gjøres med skikkelig intensitet. Glem lavintensiv trening med mindre du skal holde på i timevis. Kort sagt kan man si at du skal ha så høy intensitet at du er skikkelig sliten etter den avgrensede tiden du har til treningen.
Det er to grunner til at du skal minske trening med lav intensitet. For det første fordi du rett og slett forbrenner mye mer når du trener med høy intensitet. Den andre grunnen heter kondisjon. Når du trener med lav intensitet, blir ikke kondisjonen din nevneverdig bedre. Det blir den ved trening på høy intensitet, og det er først når kondisjonen blir bedre, at du begynner å se de virkelige resultatene.
Kort sagt kan man si at du selvfølgelig løper mye lenger i løpet av en halvtime når du er i god form enn når du er utrent, og dermed forbrenner du mer. Her er et eksempel: En utrent person vil forbrenne cirka 120 kcal på trening som man selv oppfatter som middels til høy intensitet i 30 minutter. En veltrent person vil forbrenne cirka 340 kcal på samme tid og treningsopplevelse. God kondisjon gjør deg til en forbrenningsmaskin!
Langsiktig effekt. Det er utvilsomt skikkelig kondisjon som gir raske og målbare effekter når du skal kvitte deg med fettlagrene. Dermed bør du legge hovedvekten av tiden på denne typen trening.
Det er imidlertid viktig å være klar over at styrketrening kan gi gode langsiktige resultater og dessuten hjelpe deg til å holde på vekten. Skikkelig styrketrening gir som kjent litt mer muskler, og muskler forbrenner mye energi hele døgnet. Kort sagt er det slik at den personen med mest muskler har høyest forbrenning. Det er snakk om grunnforbrenningen gjennom hele døgnet, ikke bare mens du trener.
I kontrollerte studier av vekttap har man dessuten funnet at styrketrening har den aller beste muskelbevarende effekten. De som både trener styrke og kondisjon mens de går ned i vekt, taper mer fett og mindre muskler enn de som bare trener kondisjon. Dermed – bruk den tilgjengelige treningstiden din på 70 prosent effektiv kondisjon og 30 prosent på styrketrening. Da kommer resultatene!
I store trekk er det 20 repetisjoner per øvelse, 2-3 set med 10-15 sekunder pause (gange på stedet, skulderrulle etc) imellom.
Ta kontakt for tilpasset treningsopplegg!
23.02.10 Styrke og forbrenning:
Å trene styrke er viktig for alle som skal ned i vekt. Her får du fem effektive øvelser.
|
|
Varm alltid opp før styrketrening, også hjemme. Da forebygger du skader, og får kroppen i gang.
Å varme opp 5-10 minutter med rockering er bra!
Kan testes/kjøpes ved Mowinckel Fysioterapi klinikken.
Ved å øke muskelmassen, vil du ikke bare bli strammere i fisken og sterkere i ben og armer, men også øke din hvileforbrenning.
Hvileforbrenningen - altså kroppens energiomsetning - øker fordi muskler krever mer energi enn fett. Eller sagt på en annen måte, muskelvev brenner av flere kalorier i døgnet enn fettvev.
Ved å øke muskelmassen din, vil du altså få en permanent høyere forbrenning.
|
Treningsmengde per øvelse:
5 ganger i uken - 3 set på 15-20 repetisjoner, kontakt fysioterapeut for progresjon etter 4 uker, eller for andre spørsmål!
11.02.10 Smerte - Del IV:
Alt helsepersonell har sine metoder og teorier for å takle sykdom og skade. Du som opplever smerten bør innvies i denne kunnskapen.
Se for deg en løk som representerer smerten. Den består av flere lag som alle må håndteres for å få bukt med plagene:
1. Nocicepsjon/alarmsystemet varlser hjernen fra skadd vev, som nevnt tidligere betyr ikke dette nødvendigvis smerteopplevelse!
2. Holdning og tro. Selv om man prøver å holde ut og vente til smerten skal gå over kan det være en tvil som fostrer frykt og i sin tid langvarig smertesvar. Denne frykten kan bestemme bevegelser, oppførsel og måten vi tenker på.
3. Lidelsen og kunnskap om den faktiske tiden det tar med tilheling etter en skade.
4. Støtteapparat med det sosiale miljøet og fagpersoner rundt. Følelsen av å ikke bli tatt på alvor.
5. Smerten er en personlig opplevelse. Ingen vet nøyaktig hvilke biologiske prosesser som foregår i de ulike smerte situasjonene - men i grove trekk kan man forstå hva som foregår.
Ingen behandling vil fungere likt på alle, derfor må din behandler forstå dine smerter på beste vis og gi deg gode svar på følgende spørsmål:
Hva skjer i kroppen?
Hvor lang tid vil det ta for å bli frisk?
Hva kan jeg gjøre?
Hva kan behandleren gjøre?
Er det noe med sykdommen/skaden som trenger ekstra fokus?
Hva betyr symptomene, røntgenbildene, blodprøvene?
Vi håndterer alle utfordringer, stress og smerte ulikt. Felles er uansett at vi kan bli bedre til å håndtere de ulike situasjonene. Dette gjelder både fysisk så vel som psykisk. Å håndtere smerten bedre vil si å redusere på truslene og stimuliene bak smerten. Her er noen aktive og passive strategier for bedre håndtering, aktiv håndtering gir uten tvil bedre resultater enn passiv håndtering.
Eksempler på aktiv håndtering:
Få kunnskap om problemet.
Utforsk måter å bevege seg på.
Utforsk typer og terskler for smerte.
Vær positiv.
Lag planer.
Eksempler på passiv håndtering:
Unngå aktivitet.
Ikke gjøre noenting.
Vente til noe skjer.
Tro at noen andre har svaret.
Få tidlig en forståelse om hvor veien går - oppoverbakke (bedring), utforbakke (forverring) eller rett fram (ingen endring). Ved å ha kunnskap om smerte og aktivitetsnivå kan du se fremgang, en profesjonell behandler kan godt hjelpe til her og gi gode råd for å ta de rette avgjørelsene for å bli bra igjen raskest mulig.
En selv test -
Du står i et kryss, ser tre veiskilt og kan velge tre veier å gå for å bli kvitt smerten:
1: "Med vondt skal vondt fordrive" No pain, no gain…
2: “La smerten bestemme”
3: “Lite trafikkert”
Hvilken vei er den beste?
Hmmm….
Vei nr. 1... FEIL. Mange tror at å trosse smerte vil være det beste, men kun dersom man forstår grunnen til at smerten oppstår.
Vei nr. 2... FEIL. Denne veien fører ingensteds, kun ved akutt smerte. Ved langvarige smerter vil denne veien bare være en rundkjøring.
Vei nr. 3... RIKTIG. Forstå smerten slik at du ikke frykter den, her er veien til smertefrihet. Alle kan forstå smertefysiologien, uten å være verken lege eller fysioterapeut! Det å kun lære hva man skal gjøre, men ikke hvorfor kan ofte bli for lite kunnskap til å håndtere smerten, selv helsepersonell kan havne i denne fellen.
03.02.10 Smerte - Del III:
Fortsetter fra sist.
Nervene og sensorene på kroppen vår, gir oss kun varsel signal til hjernen. Vi har ingen egne smerte sensorer, eller smerte transport til hjernen, kun nocicepsjon = faresignaler. Det er hjernen som tolker intensiteten av nocicepsjonen, eller kun tankene våre - for å utløse smerte! For deretter å få kroppen ut av faren, på ulike måter. På denne måten overlever vi - enkelte er født uten smertefølelse og er dermed i stor grad utsatt for skade og sykdom.
Litt fysiologi om skadetilheling, gjelder overalt på kroppen: Skaden inntreffer, det kommer hevelse (noe som er bra ettersom immunceller og oppbyggende celler strømmer til), et arr blir formet, deretter starter en remodellering der vevet kopieres så godt som mulig det originale.
To viktige pådrivere for tilheling:
1: Frisk blodtilstrømning. 2: Byggestoffer.
Vevene har ulik grad av punkt 1 og 2, derfor ulik tilhelingstid. Huden tilheles raskt som har god blodstrøm med mye næring, mens eks. korsbåndet i kneet bruker rundt 90 dager som har dårlig blodforsyning. Når tilhelingstiden er over er byggeprosjektet ferdig, uansett resultat. Et arr i huden gror pent dersom man lar det være i fred, men blir stort og muligens stivt om man ikke er så varsom, skaden er likevel reparert.
Et kjapt dypdykk i en skade: Du tråkker over ankelen din, noen blodårer ryker og nervene strekkes. Celler som alltid slapper av rundt om i kroppen og venter på trøbbel, våkner til liv. De sender ut histaminer som gjør at blodet levrer seg og hevelsen øker. Hvite blodceller/vaktmester celler strømmer til og rydder opp i rotet (tygger vekk bakterier, mopper vekk skitt og danner arrvev. Skadde nerver frigir kjemikalier som sendes til lokalpostkontoret/rygg-margen og videre til hovedpostkontoret/hjernen, som må ta en avgjørelse på hva som er lurt å gjøre. Skaden er nå i inflammasjon og kroppen kan oppleve stivhet, økt følsomhet, skarpe smerter, varme, hevelse, rødme - og man tyr til anti-inflammatoriske tabletter som eksempelvis Ibux, Naproxen og Voltaren som stanser produksjonen av prostaglandiner (de øker følsomheten under inflammasjonen).
Hevelsen må man bruke elastiske bind og isposer på for å bli kvitt. Alt i alt: DET GJØR VONDT!
Muskulaturen får mye av skylden ved smerte:
- Musklene har mange sensorer, så den kan gi fra seg mange signaler.
- Musklene kan bli svake og usunne dersom de ikke blir brukt.
- Musklene er vanskelige å skade alvorlig, men kan ofte få små rifter etter en strekk eller få opphopning av sviende melkesyre etter en lang fjelltur.
- Musklene har super blodsirkulasjon, kan tøyes, kan holde igjen og er mestere i å tilheles, fordi de er så viktige for at kroppen skal klare seg.
- Muskulaturen omgir blodårer og nerver, kan derfor påvirke dem.
- Muskulaturen kan stramme til ledd og gjøre dem stive og ubevegelige.
- Rundt muskelen er en hinne (= fascia) som er full av varsel lamper/sensorer.
- Muskulaturen er som et vindu til hjernen: eks. stemmen vår bestemmes av muskler i halsen, en haltende gange beskytter foten, vi kan holde igjen en fjert…eller slippe den…
Ledd og knokler med smerte:
Mange pasienter har en følelse av en “dyp ledd- eller ben smerte”. Knokler og ledd lever sitt eget liv, de kan repareres, er full av sensorer/varsellamper og omgitt av en hinne (periost) som er et back-up varsel system, et spark i skinnleggen merkes!
Smerte i ledd og knokler samsvarer ofte med hastigheten på skaden. En leddslitasje over tid er som regel uten særlig smerte ettersom hjernen føler at det ikke er en reel fare nå, mens et benbrudd gjør betydelig mer vondt. Eldre pasienter har ofte store leddskader når man ser på røntgenbilder, uten at pasienten har ubehag fra de aktuelle områdene. Samtidig kan en plutselig nakkeslengskade som ikke kan påvises på røntgen eller MR (bløtvevs røntgen) gi store smerter.
Til sist kan tro og tanker skape smerte og ubehag, særlig ved kroniske plager der varselsystemet er superfølsomt. Ofte skjer dette ubevisst. Det er kjent at å tenke på en bestemt bevegelse eller se noen gjøre en bestemt bevegelse kan utløse smerte. Til og med hevelser kan utløses kun ved tankene - “det gjør vondt bare jeg tenker på det.”
Det er helt riktig! Frykt for skade eller slå opp en gammel skade kan gi smerter - “tante Olga hadde vondt i ryggen og sitter nå i rullestol”.
Følgende misforståelser av smerter kan ta deg til kanten av stupet:
- “jeg har så vondt, det må være noe fryktelig galt i kroppen!”
- “jeg blir hjemme, går ikke ut - tar det med ro så blir det bra!”
- “Vi kan reise til månen, hvorfor kan ikke noen fikse smertene mine?”
- “jeg gjør ingenting før smertene blir borte.”
Videre kommer litt om hvordan håndtere smerten - tenk som helsepersonellet!
26.01.10 Smerte - Del II:
Mange faktorer påvirker opplevelsen av smerte, men hjernen bestemmer 100% om noe skal gi smerte eller ikke. Mengde smerte som oppleves er ikke i samsvar med mengde vev som er ødelagt - noen fakta eksempler til ettertanke:
Et papirkutt på fingeren, ikke dypt, lite skade, men veldig vondt!
Fotballspiller scorer et viktig mål og hele laget hopper på ham, mer en et halvt tonn, spilleren hopper frem, smiler og spiller videre!
Surfere har fått bitt føtter totalt av med hai, kun en dump smerte da det skjedde!
Flere har fått kirurgi under hypnose, uten annen smertestillende!
Forsøk der personer har fått festet elektroder til hodet og gitt beskjed om at en økende strøm settes på - og personene merket økt smerte i takt med strøm mengden, selv om ingen strøm faktisk ble gitt!
En skade som påføres i det offentlige rom oppleves ulikt enn i eget hjem!
Hjernen avgjør først om smerten er på sin plass, om det er frykt for stor skade/infeksjon eller om smerte opplevelse kan beskytte andre. Det er en kjent sak at dersom man forventer smerte, har kunnskap og forståelse av situasjonen, vil det dempe smerten. Til eksempel sprøytestikk på legekontoret eller et synlig skrubbsår. Motsatt vil uvitenhet om smerten forsterke ubehaget. Samtidig er det forsket på smerte hos menn som angir høyere smerteterskel der ukjente kvinner påfører smerten, enn når samboer/ektefelle utfører den samme testen, spør deg selv hvorfor.
Alder, kultur og kjønn i forhold til smerteopplevelse er lite kjent, men miljøet fra ung alder av har stor betydning. Alle som er foreldre har vel sett ungen sin som ser på foreldrene før hun begynner å grine… Ellers er det vel en oppfatning av at kvinner har lavere smerteterskel enn menn, inntil fødselen kommer…der kvinnene “manner seg opp”…
Uansett vil din smerteopplevelse aldri bli den samme som hos andre for samme plage!
Over hele kroppen (inn- og utvendig) har vi millioner av sensorer som er koblet til sine nevroner (lokale postkontor) som i sin tur sender til ryggmargen og til hjernen (hovedpostkontoret). Når kroppen får et stikk/strekk/kulde/varme/psykisk ubehag/etc oppleves det av sensorer, dette kalles nocicepsjon = fare signal (OBS! ikke smertesignal). Nocicepsjon foregår hele tiden og oppfattes kun som smerte en sjelden gang! Det er hjernen som analyserer signalene og avgjør om smerte er lurt.
Når tannlegen din gir deg en smertestillende sprøyte, blir sensorene lammet og ryggmargen får ikke beskjed om faren. Men når en bie stikker deg skaper dette forsterket faresignal, det motsatte!
I nevronene er det synapser = beskjeder formidles begge veier (lokal postkontoret). Dersom det er fest på lokal kontoret, alle er giret, alle beskjeder passerer ukontrollert! Så kan hovedkontoret (hjernen) kontrollere lokalkontoret, iblant legge det ned! Fra hovedkontoret går en vei som er så effektiv, faktisk 60 ganger sterkere enn hvilken som helst medisin, oversvømme lokalkontoret med lykkehormoner (opioder og serotonin). Slik kan man fortsette med aktivitet selv med en skade!
I de siste 10 årene har teknologien til forskerne gitt oss svar på hva som skjer i hjernen under smertepåvirkning, mer enn tusener av år tidligere!
21.01.10 Smerte - Del I:
Som fysioterapeut møter man daglig pasienter som opplever smerte av ulike årsaker. Ingen ønsker smerten og kommer dermed til behandling for å bli kvitt ubehaget. Men ubehaget i smerten er en viktig del av livet!
Den beskytter og varsler om fare - ofte før skaden inntreffer. Vi beveger og oppfører oss annerledes og skaden tilheles - Supert!
Hjernen bedømmer hvorvidt situasjonen er truende for kroppen vår - så selv om problemene allerede eksisterer, men hjernen ikke føler at kroppen er truet - så kommer heller ikke smerteubehaget! Derfor kan skadde soldater i en krigssituasjon eller idrettsfolk i en konkurranse fortsette med aktivitet dersom hjernen mener at det er best for situasjonen.
Dette er den moderne forståelsen av smerte, som gjør at helsepersonell og pasienter kan håndtere smerte mer effektivt - videre kommer noen tanker som gjør at smertefysiologien blir mer forståelig, kan gjøre smerteopplevelsen mindre samt at vi kan håndtere smerten bedre.
En liten kuriosa: Formen på en tablett spiller en rolle på effekten av medikamentet - gjennomsiktige kapsler med farget innhold virker bedre enn kapsler med hvitt innhold, som virker bedre enn fargede tabletter, som er bedre en kantede tabletter som er bedre enn runde tabletter... Så til syvende og sist, tross påvirkende faktorer, er det hjernen som bestemmer smerteopplevelsen 100% av tiden, uten unntak!
12.12.09 Et lite budskap i disse juletider -
Mer ansvar for egen helse!- Folk må øke evnen til å bedømme risiko og få lyst til å ta ansvar for sitt eget liv. Helsepersonell kan ikke forebygge sykdom ved å ta fra folk ansvaret for egen helse, livet er og blir et risikabelt prosjekt. Det grunnleggende er at vi alle er bevisste på h...vordan vi lar oss påvirke av våre omgivelser. Vi må tilstrebe å tenke fritt og innse at vi alle er omgitt med ulike former for risiko. Mye kan utrettes gjennom kosthold, mosjon og livsstil. Med andre ord kalles dette egenbehandling.
|
